Endring av helseforskningens kurs

Bruksområdene for disse datasettene er uendelige, men grensesnittet må være målrettet. For å avklare hva produktet skal oppnå, organiserte vi en to ukers oppdagelsesfase med fokus på brukerundersøkelser.

Vi tok kontakt med personer i de to målgruppene: akademikere og eksperter fra helsevesenet. Vi arrangerte intervjuer og fokusgrupper med både erfarne dataforskere og personer som aldri hadde jobbet med stordata før, såkalte "borgerforskere".

Til slutt brukte vi en blanding av flere brukerundersøkelsesmetoder for å avdekke nyansene i hva brukerne forventet og trengte fra produktet.

UX-undersøkelser gir mange unike opplysninger. For å kunne forutsi hva brukerne trenger i hvert trinn av prosessen, må funnene integreres i en sammenhengende helhet.

Ved å analysere, sammenligne og kontrastere all denne innsikten oppdaget vi generelle mønstre. Disse mønstrene gjør det mulig for oss å forstå avvik, for eksempel de ulike metodene folk bruker for å nå målene sine.

Modellen viser også forskjeller i hva brukerne trenger. Universitetsforskere må for eksempel gjennom en lang godkjenningsprosess før de i det hele tatt kan begynne å bruke datasettene. Forskere fra farmasøytiske selskaper begynner derimot å eksperimentere med datasettene tidlig, men vil støte på regulatoriske begrensninger senere.

Vi har testet ni verktøy for datasøk som er vanlige i helsevesenet. Formålet med benchmarkingen er å hjelpe oss med å få en grundig forståelse av utfordringene som oppstår i stordataverktøy for helsevesenet.

Vi identifiserte designmønstre som brukerne kan forvente, samt unike interaksjoner som enten er gode ideer eller mislykkede forsøk på å løse et problem.

Takket være denne innsatsen kan vi unngå de døde stiene som andre har prøvd, og spare tid i designprosessen. Men det er også en annen stor fordel: Brukeropplevelsen vi skaper, skal integreres i den generelle applikasjonsverdenen for helsevesenet og være banebrytende.

Brukeropplevelsen er utformet for å håndtere et bredt spekter av spørsmålskompleksitet: fra enkle tofaktorspørsmål til flerfaktorspørsmål på 8 dybdenivåer.

Vi skisserte fem modeller av spørringsbyggere basert på tre ulike forutsetninger og forvandlet dem til interaktive prototyper gjennom iterativ UX-design. De klikkbare prototypene gjorde det mulig for oss å analysere fordeler og ulemper ved hver modell gjennom brukertesting.

Vi brukte en evolusjonær prosess der variantene utviklet seg parallelt til noen av dem ble slått sammen til en vinnende modell. Denne UX-designprosessen, som omfatter utforskning og empirisk utvelgelse, førte til slutt til et søkeverktøy som overgår alle de opprinnelige versjonene.

Verktøy for dataanalyse ble integrert som moduler: deskriptiv statistikk, korrelasjonsfunksjoner og annet. De passer inn i den modulære arkitekturen til dette helseprogrammet som plugins, og det samme gjelder moduler for datavisualisering.

I andre verktøy for stordataanalyse har disse funksjonene en unødvendig komplisert brukeropplevelse og et tørt og teknisk utseende. Ambisjonen for disse dataanalysemodulene var å skreddersy UX-designet til brukere som ikke er dataforskere.

Forskere i Healtchare jobber i team. Én person kan være en del av mange forskjellige team. Når det gjelder hva som utgjør en UX-utfordring, virker denne administrasjonsdelen triviell, men den er faktisk en kritisk faktor for brukernes suksess. For å sikre at administrasjonsmodulene ikke ender opp med å bli en kilde til frustrasjon, har vi lagt ned like mye arbeid, omsorg og testing for å forme brukeropplevelsen.

Vi har brukt nøytrale farger til skjermbilder der brukerne hovedsakelig fokuserer på rådata, og elektriske nyanser av blått, lilla, grønt og rødt til dataanalysemoduler. Illustrasjoner er brukt sparsomt for å skape korte øyeblikk av glede på viktige trinn i brukerflyten.

Designsystemet har som mål å støtte utviklingsarbeidet både under implementeringen av designet vårt og i fremtiden. Utviklerne har et bibliotek med komponenter som de kan bruke til å lansere de funksjonene som er planlagt for de neste to årene.

Utviklingsteamet ble invitert til å delta i workshopene våre helt fra starten av. For oss er utviklerne viktige interessenter i prosjektet, og deres tekniske ekspertise bidrar til å styre visse designbeslutninger.

Under designworkshopene ville vi forsikre oss om at brukerinteraksjonene vi utviklet prototyper for, var teknisk gjennomførbare. For utviklingsteamet betydde det å bli involvert tidlig i prosessen at de fikk muligheten til å velge optimale backend-teknologier, og det var også et skritt på veien mot nøyaktige estimater av arbeidsinnsatsen.

Etter hvert som designarbeidet nærmet seg slutten, gikk vår rolle i samarbeidet med utviklingsteamet over til å handle om support. Vi deltok i regelmessige møter for å briefe dem som forberedelse til sprints, og vi ga live support på Slack og Zeplin gjennom hele implementeringen.