Teknikere kan diagnostisere problemer og optimalisere funksjonen til det audiovisuelle utstyret. Enheten kan måle komplekse installasjoner med flere monitorer, skjermer og signalkilder.

Enheten kommer imidlertid også med maskinvarebegrensninger i form av en skjerm med begrenset berøringsinteraktivitet og en liten skjermstørrelse på bare 480x320 piksler.

For å innfri løftet om en helt ny brukeropplevelse gjennomførte vi en systematisk produktdesignprosess. Vi startet med å samle inn krav og organiserte innsikt fra alle interessenter.

Vi vurderte eksisterende data om brukerne, og deretter lagde vi en prioriteringsliste der vi grupperte målene i releaser. Denne detaljerte og grundige planen var forutsetningen for en fokusert designfase for brukeropplevelsen.

Skjermen har sine tekniske begrensninger, men selskapets tidligere forsøk på å realisere et intuitivt brukergrensesnitt mislyktes av andre grunner. Vi utførte en detaljert undersøkelse av brukervennligheten og kartla et sett med ønskede resultater for hvert skjermbilde.

Hovedårsaken til at de hadde mislyktes tidligere, var at det opprinnelige GUI-designet var laget av ingeniører som hadde lagt opp funksjonaliteten slik den er i backend, ikke slik brukerne forventer at den skal fungere. I det andre forsøket på å forbedre brukervennligheten til enheten, forsøkte designeren ganske enkelt å forbedre brukergrensesnittet. Dette var dømt til å mislykkes, for et brukergrensesnitt kan aldri bli estetisk når den underliggende UX-tenkningen er mangelfull.

Designtenkningen ble styrt av brukernes behov og hva som representerer en logisk flyt for teknikerne i deres daglige praksis. Resultatet er at brukerne ikke trenger å tenke så mye, fordi fokuset i hvert trinn er på det neste logiske en tekniker ønsker å gjøre.

På skjermnivå oversettes veiledningen til et tydelig visuelt hierarki, slik at den overordnede logikken i flyten videreføres på mikronivå. Det nye brukeropplevelsesdesignet gjenspeiler brukernes prioriteringer, ikke backend.

Den nye brukeropplevelsen var svært forskjellig fra det tidligere brukervennlighetsparadigmet. Til tross for at den var resultatet av en grundig prosess med dokumentasjon av brukernes behov, var det avgjørende å få i det minste en grunnleggende validering fra brukerne. Totalt tok brukertestingen og designjusteringene bare to dager.

Vi laget prototyper og organiserte noen brukertester. Brukerne kom med en mengde tilbakemeldinger. Det førte ikke til noen endring i den grunnleggende logikken i brukeropplevelsen, men det førte til små endringer som til slutt skulle løfte brukergrensesnittet til et høyere kvalitetsnivå.

Det visuelle GUI-designet var en mulighet til å vise hvor smart både ingeniørene og UX-designerne har tenkt. Den er minimalistisk og nøktern, men kombinert med den overlegne finishen på den fysiske enheten ser den ut som et høyytelsesverktøy for profesjonelle.

I tillegg til merkevareaspektet og målet om å skape tillit, er det grafiske brukergrensesnittet også kompatibelt med tanke på tilgjengelighet, og det inneholder alle de tilstandene som trengs for å gjøre utviklingen enkel.