Vi startet med en målrettet usability-audit for embedded-enheter. Gjennomgangen kombinerte heuristisk inspeksjon av grensesnittet med walkthroughs av reelle AV-diagnostikkoppgaver beskrevet av erfarne teknikere og ingeniører. Funnene viste at tidligere design hadde organisert skjermene etter backend-moduler i stedet for tekniker-workflows. Funksjoner lå der de eksisterte i koden, ikke der de var nødvendige i arbeidssekvensen.

Et senere redesign fokuserte på farger og ikoner, men beholdt den samme underliggende strukturen. Som et resultat måtte teknikerne fortsatt huske hvilken modus som inneholdt hvilke diagnoser, og de kunne miste konteksten når de byttet mellom signaltester. Problemet var ikke den visuelle stilen, men mangelen på en sammenhengende UX-modell for engineering-verktøy tilpasset praksis i felt.

Enheten kjører på en liten embedded-skjerm på 480 × 320 piksler med begrenset single-touch og beskjedne prosesseringsressurser. Touch-targets måtte være store nok for bruk med hansker. Tekst måtte være lesbar på armlengdes avstand. Derfor kunne måleenhetens GUI ikke baseres på geststyrte mønstre eller tette informasjonsoppsett.

Disse begrensningene formet konkrete beslutninger. Vi begrenset menyens dybde og antall elementer per skjerm, slik at hver visning kunne vise et komplett sett med valg uten å redusere skriftstørrelsen under et komfortabelt nivå. Vi unngikk animasjoner og tunge grafiske effekter for å holde interaksjonen rask og presis på den begrensede maskinvaren. Hver skjerm ble designet som en liten, selvstendig tilstand som teknikere kunne tolke på brøkdelen av et sekund, samtidig som de fulgte med på kabler, skjermer og switchere.

Vi samlet kravene sammen med MSolutions sin product owner, den ledende firmware-ingeniøren og en gruppe erfarne AV-teknikere som bruker profesjonell måleprogramvare i det daglige arbeidet. Hver gruppe hadde ulike prioriteringer. Ingeniørene ønsket full tilgang til low level-parametere. Teknikerne ønsket færre steg og tydeligere bekreftelse av resultater. Produktledelsen trengte en struktur som kunne støtte fremtidige funksjoner uten enda et redesign.

Vi oversatte disse innspillene til én samlet strategi gjennom tension-driven reasoning. For hver skjerm i det profesjonelle instrumenteringsgrensesnittet definerte vi et tydelig utfall: hvilken beslutning teknikeren skal kunne ta i det øyeblikket. Eksisterende funksjoner ble deretter knyttet til disse utfallene, og motstridende prioriteringer ble løst på strategisk nivå i stedet for gjennom ad hoc-beslutninger på enkelt­skjermer. Dette skapte et stabilt grunnlag for release-planlegging og for senere utvidelse av embedded device UX-designet.

Det konseptuelle gjennombruddet kom ved å behandle enheten som en veiviser gjennom en standard AV-diagnostisk fortelling, snarere enn som en samling verktøy. Den nye modellen strukturerer målesekvensen slik teknikere faktisk opplever den i praksis. En typisk arbeidsflyt starter for eksempel med kontroll av linkintegritet, fortsetter med EDID- og HDCP-verifisering, går videre til validering av oppløsning og fargerom på hver skjerm, og avsluttes med en samlet bekreftelse på at installasjonen oppfyller den definerte profilen.

I den nye embedded GUI-en peker hver tilstand mot neste logiske handling. Parametere vises bare når de er nødvendige for det aktuelle diagnostiske steget. Det visuelle hierarkiet fremhever én teknisk intensjon per skjerm og plasserer sekundær informasjon på forutsigbare steder. For teknikere oppfører enheten seg nå som en erfaren kollega som presenterer riktige kontroller i riktig rekkefølge, i stedet for som en skuff full av separate instrumenter.

Vi oversatte den nye modellen til interaktive prototyper og testet dem med AV-teknikere som regelmessig jobber med multi monitor-konferanserom og videovegger. Øktene kombinerte oppgavebasert observasjon med korte intervjuer. Teknikerne ble bedt om å gjennomføre realistiske scenarier, som å identifisere årsaken til feil oppløsning på én skjerm i en signalkjede som ellers fungerer som den skal.

Tilbakemeldingene fokuserte på terminologi, gruppering av signalparametere og rekkefølgen resultatene bør vises i når en feil oppdages. Selve kjerne-workflowen trengte ingen endringer, men mange detaljer ble justert. Noen etiketter ble revidert for å samsvare med språket teknikerne bruker ute i felt. Enkelte mellomliggende bekreftelsestilstander ble forenklet for å unngå nøling. Etter disse justeringene kommenterte en deltaker at det embedded grensesnittet endelig samsvarte med måten de allerede tenker på når de står foran et rack. Hele test- og iterasjonsløpet tok to intensive dager innenfor prosjektets seks ukers tidsramme.

Når den embedded interaksjonsmodellen var stabil, utvidet vi den tekniske device-UX-en til laptop- og mobilmiljøer. Den responsive arkitekturen bevarer den samme rekkefølgen av tekniker-workflows, samtidig som de større flatene brukes til å vise sammenhenger mellom målinger, historiske verdier og referanseprofiler tydeligere.

Teknikere kan nå koble seg til måleenheten fra en laptop under idriftsettelsesøkter eller bruke et mobilgrensesnitt for raske sjekker. Cross-platform-grensesnittdesignet muliggjør fjernstyring i trange rom og bedre samarbeid mellom kolleger på stedet og kolleger ved et sentralt operasjonssenter. Siden den konseptuelle modellen er identisk, er det ikke behov for å lære separate adferdsmønstre for hver plattform.